Finnes det en definitiv sang om Cincinnati? En som virkelig fanger det kompliserte forholdet til å være en by både utenfor tid og sted? Et Midtvesten-rustbelte som ligger på grensen til Sørstatene ved Mason-Dixon-linjen? En by med det høyeste antallet Fortune 500-selskaper per innbygger, kombinert med en av de høyeste fattigdomsindeksene?Dette forholdet til Cincinnati plager virkelig sanger/låtskriver/multiinstrumentalist Eric Dietrich på Sorry Erics debutalbum, It's Okay. Med medlemmer fra Vacation, Mardou, Homemade Drugs og Brindle tar Sorry Eric fatt på dette kjærlighets-hat-forholdet med spisse, fist-pumpende post-punk-låter som «Cincinnati», Evil, Vile Main Street Yuppies» og «It's Okay». Dietrich internaliserer disse ytre kampene i deklamerende spoken-word-sanger som «Earthly Insults» og «Bicycle Experiments», der karakterene takler eksistensielle spørsmål etter begravelser eller under forstads-sykkelturer. Sorry Erics popfølelse forstås best i slektskapet med New Zealands Flying Nun Records – fra den umiskjennelige melodiske sansen og det lett skjeve perspektivet i hver sangs komposisjon til Robert Scott (The Bats) sitt maleri på LP-coveret; den åndelige forbindelsen er dyp.