Konseptuelt forsøker Pale Spring å forene motsetninger i den menneskelige tilstand: å hele fra, og føle trøst i, depresjon og generasjonstraumer. Harper Scott skriver sanger som formidler "intenst personlige beretninger" og "bildene som hjemsøker drømmene mine". DUSK er full av sår, brudd og kropper; karakterene lengter, elsker, blottlegger seg. Disse sangene har en drømmeaktig kvalitet, de eksisterer utenfor tiden; deres samtidige sparsommelighet, rikdom og sløvhet motsier parets intrikate samarbeid. "Låtskriving og produksjon er sammenkoblede prosesser for meg," sier Harper Scott. Ofte inneholder sangene biter av eldre sanger, som på albumets avsluttende spor "Dark", som kretser rundt et opptak fra øktene deres for CYGNUS. Her og gjennom hele platen gjør Harper Scott stavelsene elastiske: "Give me a space that I can call sacred," synger hun, og akkurat som harmoniene hennes antyder sangens akkordprogresjoner, antyder sangen et slikt rom.1. Safe 2. Please U 3. Bruise 4. Slow Motion 5. Highway 6. Crystalline 7. Dusk 8. Intact 9. Dripping 10. Pulled Apart 11. Delirium 12. Dark